- (no subject)
-

cumqueen
- December 27th, 2008
For de som er interesser i å lese; her kommer Fødselshistorien min!
Det hele startet torsdag 18.12 da jeg begynte med modningsrier.
De smalt i gang klokken 05.00 og lå da ganske regelmessig med 6minutter i mellom. Utpå dagen avtok de og jeg klarte å sove noen timer. Så begynte de igjen med 10minutters mellomrom sent på torsdag kveld.
Ringte da til sykehuset for å rådføre meg med de. Hadde hatt vondt i mange timer da, så jeg kunne godt tenke meg å få komme inn på sjekk.
Det fikk jeg ikke, da de måtte være regelmessige rier med 5minutter i mellom før jeg fikk komme inn.
Fikk sove rundt 3 timer den natten.
Fredag morgen var det på'n igjen.
Begynte da å bli ekstremt sliten. Samboer'n sendte jeg på jobb, mens jeg gikk å ventet på at de skulle bli regelmessige.
Det ble de ikke.
Fredagskvelden tok jeg en ny telefon til Ahus. Hadde da hatt modningsrier i nesten to døgn, og var totalt utslitt. Riene var fortsatt ikke regelmessige nok til at de ville ha meg inn.
Fikk ikke sove _noe_ den natten.
Da klokken var 7 lørdag morgen, var det rimelig regelmessige, med rundt 6 minutter i mellom. Tok en liten "Hvit en" da jeg ringte Ahus, å sa at jeg hadde hatt regelmessige rier i over en time med 5 minutter i mellom. Fikk da beskjed om at jeg var velkommen inn! HURRA!
Vi kom på sykehuset kl 07.45 og ble lagt i CTG rundt 08.30.
Fikk tildelt en familie fødestue helt for oss selv, så vi var rimelige fornøyde med de.
Etter endt CTG (som viste veldig hyppige rier, men de var uregelmessige i styrke) fikk vi litt mat. Det var en veldig etterlengtet frokost, kan man si.
Rundt kl 12.00 ble jeg sjekket, og hadde da 4cm åpning! HURRA! Ingen kom til å sende oss hjem. (Som var det store skrekken).
Jordmor strippet meg samtidig som hun sjekket meg, i håp om at det skulle sette saker skikkelig i gang.
Jeg prøvde å være mest mulig oppe å gå, så det ble en tur ned til Narvesen for å kjøpe litt godis og styrkedrikke.
Klokken 14.00 la jeg meg i badekaret, og det var VELDIG godt!!
Samboer satt på stol ved siden av meg, og jeg lå i badekaret med varmt vann og dusjstrålen med varmt vann på magen og ryggen.
Jeg både jeg og sambo duppet av mellom riene og fikk tilbake litt styrke.
Jeg lå i badekaret til klokken var 18.00. Da hadde jeg 9cm åpning. Da var det opp i fødesengen og rett på lystgass.
Lystgassen hjalp ENORMT!
Så lenge jeg klarte å begynne med den med ÈN gang jeg fikk en ri, var den helt fantastisk!
Fikk og akupunktur av jordmor, samt papler satt i ryggen.
Jeg vet ikke helt klokkeslettet jeg hadde full åpning, men jeg tenker det var nærmere kl.19.00.
Hver gang jordmor spurte om jeg kjente trykketrang, måtte jeg dessverre si nei.
Det viste seg at pressveer var noe min kropp ikke var skapt til å lage.
Rundt 19.45-20.00 begynte jeg å presse på "vanlige" rier. DET VAR TUNGT! FY F så tungt det var.
Jeg hadde problemer med å klare å presse "riktig", så jeg fikk ikke presset henne så mye nedover per rie.
Plutselig drar jordmor i alarmen og sier at hun trenger lege inn med en gang. Jeg og sambo får jo totalt noia, og det viser seg at de "mistet" fosterlyden. Den kom heldigvis tilbake da jeg ble rullet over på siden. PJUH! Jeg var livredd for at det var noe galt med jenta mi, og spurte hele tiden om det gikk bra. Det gjorde det. Så var det tilbake på pressing på vilje. Jeg ble mer og mer sliten, og det gjorde livmoren min og. Så jeg ble satt på drypp.
Dette gjorde at veene ble sterkere og lenger, men jeg fikk fortsatt ikke pressveer.
Så mistet de fosterlyden igjen, og da innså de vel at de måtte sette igang et tiltak, og det ble bestemt at de skulle ta henne ut med tang.
Jeg ble klippet, og de fikk satt tang på hodet hennes.
Her hadde jeg blitt så sliten, at jeg egentlig ikke husker hva som skjedde. Jeg bare husker jeg hele tiden ba noen passe på min samboer, som satt livredd borte i et hjørne.
Kl.20.51 kom verdens vakreste jente til verden, med tangmerker på hodet, og navlestrengen rundt halsen!
Hun var 3410g og 51cm og helt perfekt!
Hodeomkretsen var 37cm og jeg er veldig glad den ikke var større! :p
Jeg sydde 5 sting, og det var ganske vondt! Og det er det fortsatt!
I dag er hun en uke gammel, og vi har vært hjemme siden lille juleaften. Hun er utrolig vakker, og jeg skjønner ikke at jeg har hatt et liv før henne.
Det er UTROLIG slitsomt å være nybakte foreldre. Alle fortalte meg at det var slitsomt, men ingen fortalte meg at det kom til å komme dager hvor hun er utrøstelig, og det eneste som hjelper er pupp. Og når puppene er tomme og brystvortene spist opp, føler man seg utrolig hjelpesløs.
Etter noen tunge dager, har dagen i dag vært veldig fredlig. (Bank i bordet) Og vi satser på flere av disse, og færre av økedøgnene! :
Det er sant som man sier at man glemmer smertene etter en fødsel.
For meg er det en absurd tanke at jeg har født et barn. Jeg husker hva som skjedde, men jeg klarer ikke sette meg inn i situasjonen.
Når man ser den vakre lille jenta jeg har i armene var alle smertene verdt det, og jeg elsker henne mer enn noe annet i hele verden!